Merking av klær i barnehagen: slik slutter tingene å forsvinne
Én vott igjen, den andre borte. Regnbuksen som kom hjem i feil størrelse. Årsaken er banal, og løsningen tar én kveld på stuegulvet.
Du kjenner igjen scenen. Fredag ettermiddag, garderoben er tom for folk og full av klær, og et sted i den kassen ligger vottene til ungen din. Kanskje. Sammen med noen som ligner.
Hvorfor ting forsvinner
Det handler sjelden om slurv. Se på tallene: Atten barn på avdelingen, de fleste kledd fra de samme butikkene i den samme byen, og et personale som skifter på en toåring mens tre andre venter i gangen. Ingen rekker å studere merkelapper.
De fleste barnehager har fast plass i garderoben, med navn og et symbol over knaggen. Det systemet virker helt til tingen ligger et annet sted enn på plassen sin, og det gjør den flere ganger om dagen.
Et plagg uten navn har heller ingen eier. Den som rydder har ingenting å gå etter, og to blå luer ser like ut også for den som eier den ene.
Det som forsvinner oftest
Jakkene blir sjelden borte. Verstingene er de små tingene som tas av og på flere ganger om dagen:
- Votter og sokker. Forsvinner enkeltvis, som regel i fellesskuffen.
- Luer og buff. To barn kommer inn samtidig, og begge luene ender i samme kurv.
- Drikkeflasken. Den blir stående på bordet etter måltidet, og nestemann tar den med ut.
- Smokk og kosedyr. Dyrest å miste, målt i tårer.
- Regntøy og støvler. Her er byttene hyppigst, særlig når størrelsene ligger tett.
Hvor du merker hva
Poenget er å merke der noen kommer til å se etter. På klær er det nakken eller vaskelappen; det er der personalet ser når de skal finne eieren. På sko hører lappen hjemme i innersålen. Der slites den mindre enn på tungen, og ingen borrelås dekker den.
Flasker, matbokser og plastkopper har glatte flater som tåler lapper godt. Sett den på siden i stedet for i bunnen, så leses navnet uten at noen må snu opp ned på en full flaske.
Kosedyr og smokkesnor tåler også en lapp, men velg en liten en og fest den på et sted som ikke går rett i munnen.
Hva slags merking holder
Tusj på vaskelappen blekner for hver vask. Deretter er det en grå flekk. Navnelapper holder mye lenger, og de kommer i noen varianter som løser hver sin oppgave:
- Selvklebende navnelapper går på i løpet av sekunder og sitter på det meste: flasker, matbokser, sko, plastleker. De tåler oppvaskmaskin.
- Strykelapper. På tekstil tåler de 60 grader og tørketrommel, så de er trygge på skiftetøy, sokker og luer.
- Laminerte lapper er de samme lappene med en ekstra folie oppå. Vanlige lapper klarer seg fint i regn, snø og vask; folien er for deg som vil legge på et ekstra lag der slitasjen er størst.
Gjør det på én gang
Å merke litt etter litt høres overkommelig ut, men det er da de nye plaggene glipper. Genseren som kom i går ligger umerket i kurven i dag.
Sett heller av en kveld: legg alt på stuegulvet, merk hele bunken, og legg de resterende lappene i en konvolutt i garderoben hjemme. Da tar det ti sekunder å merke den nye genseren når den kommer.
Samme motiv på alt barnet eier gjør jobben enklere også for barnet. Det ser etter traktoren i stedet for bokstavene.
Snakk med barnehagen
Spør hvor gjenglemt-kassen står og hvor ofte den tømmes. Mange barnehager rydder ut ved hver ferie, og da forsvinner ting for godt. Et raskt blikk når du henter på fredag tar et halvt minutt.
Er noe borte, si fra samme dag. Personalet husker hvem som hadde på seg hva mens det ennå er ferskt.
Navnelapper til barnehagen: hvor mange trenger du?
Til en full barnehagegarderobe går det med mye tid. Skiftetøyet alene er fire-fem plagg per sett, og så kommer yttertøy, sko, flaske, matboks, kosedyr og det som ligger i sekken. 120 lapper dekker et barn med god margin, og margin er hele poenget: da slipper du å rasjonere når det kommer noe nytt i november.
Du lager dem i navnelapp-designeren. Skriv navnet, velg et motiv barnet liker, og bestill nok til at konvolutten i garderoben ikke går tom.